Hei alle beboere som har gass anlegg tilknyttet sin leilighet, som alle vet så er det et myndighetskrav om årlig sjekk av deres anlegg.
Vi har listet opp datoer for årets kontroll som utføres av Nærenergi, vi er avhengig av at vi får tilgang til deres leilighet på oppsatt dato som er listet opp nedenfor i denne saken.
Vi ber om at dere er tilgjengelige eller arrangerer tilgang for kontroll av deres gass anlegg, enten ved selv å være hjemme eller at dere gir fullmakt til styret for og organisere dette. Som diskutert på årsmøtet 2023 så vil det bli krevd et beløp på kr 500.- for de som ikke er hjemme og hvor styret må låse inn Nærenergi.
Ved ikke tilgang vil Nærenergi fakturere den enkelte kr 500.- pluss moms.
Følgende datoer er satt av for Skagen Brygge:
4 sept 2023
V1 DanielDanielsensgate 54
5 sept 2023
V2 Flathauggata 40
6.sept 2023
V3 Flathauggata 38
7.sept 2023
V4 Flathauggata 36
8.sept 2023
Ø1 Flathauggata 44
11.sept 2023
Ø2 Flathauggata 42
12.sept 2023
Ø3 Flathauggata 34
13.sept 2023
Ø4 Flathauggata 32
 | Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen |
| Dato | FOR-2009-06-08-602 |
|---|---|
| Departement | Justis- og politidepartementet |
| Publisert | I 2009 hefte 6 s 899 |
| Ikrafttredelse | 08.06.2009 |
| Endrer | FOR-2002-06-26-744, FOR-2004-02-27-490, FOR-2000-05-09-421, FOR-2004-02-24-456 |
| Gjelder for | Norge |
| Hjemmel | LOV-2002-06-14-20-§5, LOV-2002-06-14-20-§6, LOV-2002-06-14-20-§22, LOV-2002-06-14-20-§26, LOV-2002-06-14-20-§27, LOV-2002-06-14-20-§43, FOR-2003-09-01-1161 |
| Kunngjort | 09.06.2009 kl. 14.40 |
| Journalnr | 2009-0488 |
| Korttittel | Forskrift om håndtering av farlig stoff |
Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 8. juni 2009 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 5, § 6, § 22, § 26, § 27 og § 43, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161.
Forskriften har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff.
Forskriften regulerer håndtering av farlig stoff og utstyr og anlegg, herunder rørledninger med tilhørende systemer, som benyttes ved håndtering av farlig stoff. Forskriften regulerer prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff.
For rørsystem som har utgangspunkt til havs gjelder forskriften fra det punkt slikt rørsystem første gang krysser marbakken til fastland eller øy, og rørsystem med utgangspunkt på fastland, også når deler av rørsystem over land senere krysser fjorder, sund m.m.
Forskriften regulerer lasting, lossing og stasjonær oppbevaring av farlig stoff på skip, herunder omlasting fra skip til skip.
Enhver som håndterer farlig stoff, plikter å oppfylle forskriftens krav.
Enhver som eier eller bruker utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff, plikter å oppfylle forskriftens krav.
Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, omsetter, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder og kontrollerer utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff, plikter å oppfylle forskriftens krav.
I denne forskrift skal følgende uttrykk forstås slik:
| Anerkjent norm | Standard, bransjenorm, veiledning mv. som er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent innenfor et fagområde. |
| Farlig stoff | – Brannfarlig stoff: Fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann. – Reaksjonsfarlig stoff: Fast, flytende, eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som ved kontakt med vann, ved sitt trykk, temperatur eller andre kjemiske forhold, representerer en fare for farlig reaksjon, eksplosjon eller utslipp av farlig gass, damp, støv eller tåke. – Trykksatt stoff: Annet fast, flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann- eller reaksjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som derved kan representere en fare ved ukontrollert utslipp. Definisjonen av farlig stoff er en innsnevring i forhold til brann- og eksplosjonsvernlovens definisjon i § 4 c) da denne også omfatter eksplosjonsfarlig stoff. Nærmere kriterier for klassifisering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff er fastsatt i vedlegg 1. |
| Håndtering | Enhver omgang med farlig stoff slik som tilvirkning, oppbevaring, behandling, omtapping, transport, lasting, lossing, handel, overføring og bruk. |
| Risiko | Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene. |
| Virksomhet | Ethvert offentlig og privat foretak uansett om foretaket er etablert med henblikk på forretningsmessig fortjeneste eller ikke. |
Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges.
Bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt der farlig stoff håndteres under slike forhold at brann, eksplosjon eller annen ulykke kan oppstå.
Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted hvor farlig stoff håndteres.
Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng eller på loft.
Enhver som foretar gravearbeid skal før graving påbegynnes gjøre seg kjent med om det er rørsystemer som inneholder farlige stoffer i området og ta nødvendig hensyn til disse under gravingen. Befinner det seg slike rørsystemer i området, skal eier av rørsystemet varsles før graving påbegynnes. Rørledningen skal påvises før gravingen påbegynnes.
I boenhet kan det oppbevares inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.
I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.
I serveringssted, i overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt.
Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal ha nødvendig kompetanse. Tilsvarende gjelder enhver som håndterer farlig stoff utover det som er beregnet for vedkommendes personlige bruk.
Kompetansen skal omfatte kunnskap om aktuelt regelverk, om de farlige stoffene som skal håndteres og om teknisk utførelse og drift av utstyr og anlegg.
Der hvor det finnes anerkjente normer for kompetanse, skal innholdet i disse legges til grunn som et minimumsnivå.
Kompetansen skal vedlikeholdes slik at man er oppdatert på nytt regelverk, nye metoder og utvikling på fagområdet generelt.
Den som skal drifte kjelanlegg med ytelse over kriterier fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal ha særskilt kompetansebevis.
Virksomheten skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse samt gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres på en sikker måte både ved normal drift og ved unormale situasjoner og driftsbetingelser. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker.
Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal sørge for at dette gjøres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold. Det skal tas særlig hensyn til de mekaniske belastninger, temperaturforhold og miljøpåvirkninger som kan oppstå under bruk.
Enhver som omsetter utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal påse at dette er formålstjenlig, sikkert og i tråd med anerkjent norm, samt at skriftlig monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk medfølger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan bestemme at utstyr som benyttes ved håndtering av farlig stoff ikke kan omsettes uten å være godkjent av direktoratet eller den direktoratet måtte bestemme.
Ved konstruksjon, produksjon, installasjon, endring og reparasjon av utstyr og anlegg skal det gjennomføres kontroll for å påse at utstyr og anlegg er formålstjenlig og sikkert. Kravet til kontroll gjelder både nytt og brukt utstyr. Ved virksomheter som skal ha samtykke etter § 17 eller utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal kontroll av utstyr og anlegg utføres av uavhengig kontrollør i form av teknisk kontrollorgan, brukerinspektorat eller akkreditert inspeksjonsorgan. Med utstyr og anlegg som representerer en høy potensiell risiko menes i denne paragraf
| a) | kjeler som er beregnet for produksjon av damp eller hetvann med temperatur over 110 °C, og hvor produktet av trykk i bar og volum i liter er større enn 3 000 og hvor trykket er større enn 0,5 bar overtrykk og volumet er større enn 100 liter, |
| b) | anlegg som alene eller sammenkoblet inneholder mer enn 400 liter giftig gass kategori 1, 2 eller 3, |
| c) | gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri. Når slike gassanlegg er tilknyttet frittliggende eneboliger eller frittliggende fritidsboliger, og hvor trykket er maksimalt 100 mbar når gassen føres inn i boligen, kreves likevel ikke at kontrollen skal utføres av uavhengig kontrollør. |
Eier og bruker skal sørge for at utstyr og anlegg underlegges systematisk tilstandskontroll for å påse at den tekniske tilstand er tilfredsstillende. Hyppighet og omfang av den systematiske tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser. Systematisk tilstandskontroll av utstyr og anlegg skal utføres av uavhengig kontrollør dersom virksomheten skal ha samtykke etter § 17, eller utstyret og anlegget representerer en høy potensiell risiko, jf. første ledd.
Når gassanlegg i boliger er tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri, skal det til enhver tid foreligge avtale med kontrollør om gjennomføring av den systematiske tilstandskontrollen etter annet ledd.
Den som fyller og omsetter transportable gassflasker med LPG plikter å ta imot tomme gassflasker og å delta i en ordning som sikrer at flaskene oppbevares forsvarlig og blir fremstilt for periodisk kontroll i henhold til kravene i ADR/RID. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan utpeke administrator til å etablere og administrere en slik ordning.
Eier eller bruker av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal sørge for at utstyr og anlegg holdes i forsvarlig stand og vedlikeholdes slik at sikkerhetsnivået opprettholdes.
Når utstyr og anlegg ikke lenger er i bruk, skal dette enten fjernes eller sikres forsvarlig.
Der farlig stoff håndteres skal det settes opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke.
Der farlig stoff håndteres under slike forhold at brann eller eksplosjon lett kan oppstå skal det settes opp skilt med forbud mot bruk av åpen ild eller andre tennkilder.
Utstyr og rørsystemer skal ha formålstjenlig og varig identifikasjonsmerking.
Nedgravde transportrørledninger skal markeres tydelig og varig.
Krav til skilting omfatter ikke håndtering av mindre mengder farlig stoff for personlig bruk.
Enhver som oppbevarer farlig stoff i et anlegg eller transporterer farlig stoff i rørledning i mengde lik eller større enn mengdene fastsatt i vedlegg 2, skal sende melding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Melding skal sendes i rimelig tid før utstyr og anlegg tas i bruk. Dersom det skal bygges nytt anlegg som skal oppbevare farlig stoff eller transportere farlig stoff i rørledning i mengde lik eller større enn mengdene nevnt i vedlegg 2, skal melding sendes i rimelig tid før bygging påbegynnes.
Ved endringer og opphør skal ny melding sendes tilsvarende.
Melding skal sendes elektronisk i den form Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bestemmer.
Den som er tillagt plikter etter forskriftens bestemmelser skal til enhver tid kunne dokumentere at kravene i forskriften er oppfylt.
Dokumentasjonen skal oppdateres og opprettholdes for hele utstyret og anleggets levetid.
Eier eller bruker av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff og virksomheter som håndterer farlig stoff skal sørge for at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksomhetens faser, herunder prosjektering, etablering, drift og avvikling.
Virksomheten skal kartlegge farer og problemer med hensyn på håndtering av farlig stoff og på denne bakgrunn vurdere risiko. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger.
På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.
Virksomheten skal som et minimum iverksette følgende forebyggende sikkerhetstiltak relatert til bygg- og anleggstekniske forhold:
| a) | Bygning der farlig stoff håndteres skal ha effektiv ventilasjon som sikrer mot brann, eksplosjon og annen ulykke. |
| b) | Bygning eller rom som er klassifisert som eksplosjonsfarlig område skal ha avlastningsflate(r) som er svekket i forhold til bygningskonstruksjonen forøvrig, og som skal fungere som trykkavlastning dersom eksplosjon inntreffer i bygningen. Avlastet trykk skal ledes bort i sikker retning. |
| c) | Oppføring eller vesentlig endring av bygg eller anlegg der gass skal håndteres skal prosjekteres. |
| d) | Gjennomføring for elektriske kabler, rør og lignende skal tettes effektivt for å beskytte mot gassinntrengning fra områder hvor eksplosjonsfarlig atmosfære lett kan oppstå. |
| e) | Lufterør fra utstyr skal føres ut i friluft med mindre særskilte forhold tilsier annen plassering. |
| f) | Rørbruddsventiler eller annet konsekvensreduserende utstyr skal monteres dersom konsekvensene for omgivelsene etter rørbrudd er store. |
| g) | Prosessikrings-, nødavstengnings- og nødstrømsystem tilpasset virksomhetens kompleksitet skal installeres dersom det er nødvendig for å forhindre at unormale tilstander utvikler seg til faresituasjoner. |
| h) | Trykkavlastningssystem skal installeres slik at utstyr og anlegg ikke utsettes for uakseptabelt trykk. Systemet skal lede bort farlig stoff på en sikker måte. |
| i) | Spill av farlig stoff skal tas hånd om slik at faresituasjoner ikke oppstår. |
| j) | Det skal gjennomføres sikringstiltak for å hindre at uvedkommende får tilgang til farlig stoff. |
| k) | Det skal utarbeides situasjonsplan samt nødvendige sikkerhets- og driftsinstrukser på norsk og i tillegg på et språk som ansatte og andre berørte i virksomheten forstår når disse ikke forstår norsk. |
| l) | Utstyr og anlegg skal oppstilles slik at kontroll, vedlikehold og reparasjoner kan gjennomføres. |
Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for atmosfæriske tanker:
| a) | Tank som fylles ved fast tilkopling, skal være utstyrt med overfyllingsvarsel. For tank hvor oppfyllingshastigheten er høy eller hvor konsekvensen ved overfylling er stor skal det monteres overfyllingsvern. |
| b) | Oppsamlingsarrangement tilpasset tankens volum og det farlige stoffets egenskaper skal etableres dersom et utslipp fra tank kan få store konsekvenser. |
Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for brannfarlig gass:
| a) | Brannfarlig gass som skal til forbruker, unntatt hydrogen og gass med naturlig lukt, skal være tilsatt luktstoff. |
| b) | Fylling av brannfarlig gass på løse beholdere skal kun skje ved anlegg beregnet for slik fylling og av personell med nødvendig kompetanse. Selvbetjening er ikke tillatt. |
| c) | Ved fylling på løse beholdere skal beholder merkes varig og tydelig slik at den er sporbar tilbake til fyllestedet. |
| d) | Det skal ikke føres gass med uredusert trykk inn i bolig, fritidsbolig eller publikumsanlegg |
Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for brannfarlig og reaksjonsfarlig stoff:
| a) | Oksiderende stoffer skal oppbevares atskilt fra brannfarlige og brennbare stoffer og produkter. |
| b) | Organiske peroksider og selvreaktive stoffer skal oppbevares og transporteres i den emballasje som er lagt til grunn ved klassifisering og som er godkjent for transport. |
| c) | Organiske peroksider og selvreaktive stoffer skal håndteres slik at de ikke utsettes for temperatur høyere enn kontrolltemperatur, eller for støt, friksjon eller kontakt med stoffer som kan føre til farlig reaksjon. |
| d) | Forurenset oksiderende stoff, organisk peroksid eller selvreaktivt stoff som kan undergå farlig reaksjon (dekomponering) skal destrueres på betryggende måte. |
| e) | Stoffer som utvikler brannfarlig eller giftig gass i kontakt med vann, fuktighet eller andre stoffer, skal håndteres slik at det ikke kan oppstå farlig atmosfære. |
Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for rørledning for transport av petroleum over land:
| a) | Plan for rørsystemet som viser trasé skal utarbeides. Basert på risikovurdering skal planen omfatte arealmessige begrensninger i området rundt rørsystemet. |
| b) | For nedgravde rørledninger skal det etableres et system for instruksjon ved gravearbeid. |
| c) | Rørsystemet skal utstyres med korrosjonsbeskyttelse og korrosjonsovervåking som muliggjør sikker drift i hele levetiden. |
| d) | Rørsystemer med driftstrykk over 16 bar skal utstyres med sender- og mottakermuligheter for rense- og inspeksjonsverktøy. Slusene for sending og mottak skal designes slik at de ikke kan åpnes under trykk. |
| e) | Ved driftstrykk over 16 bar skal traséen deles inn i klasser basert på kartlagt risiko for å etablere et helhetlig sikkerhetsnivå for rørsystemer. Dette sikkerhetsnivået skal opprettholdes i hele levetiden for rørsystemer. |
| f) | Umiddelbart etter førstegangs landfall skal det for rørsystem med driftstrykk over 16 bar installeres en nødavstengingsventil. |
Det skal opprettes arealmessige begrensninger rundt utstyr og anlegg der dette er nødvendig etter § 14 for å sikre omgivelsene på en tilfredsstillende måte.
Virksomheter som omfattes av forskrift 17. juni 2005 nr. 672 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften), virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip, og virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledninger med driftstrykk høyere enn 16 bar skal innhente samtykke fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i rimelig tid før håndtering av farlig stoff påbegynnes.
Dersom det skal bygges nytt anlegg som nevnt i første ledd, skal samtykke innhentes i rimelig tid før bygging kan påbegynnes.
Ved vesentlige endringer skal tilsvarende samtykke innhentes.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan i særskilte tilfeller treffe vedtak om at også andre virksomheter vil kunne omfattes av krav om samtykke dersom virksomhetens plassering og utforming samt håndtering av farlig stoff tilsier det.
Nabovirksomheter som hver for seg håndterer farlig stoff der en hendelse kan få konsekvens for nabovirksomhet, skal utveksle informasjon og samordne tiltak slik at sikkerheten blir ivaretatt.
Virksomheter som håndterer farlig stoff skal utarbeide en beredskapsplan og etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner. Beredskapsplanen skal oppdateres jevnlig og redegjøre for ansvars-, oppgave- og ressursfordeling under innsats ved ulykker og andre uønskede hendelser. Beredskapsplanen skal inneholde alarmerings-, rømnings-, rednings- og slokkeinstrukser.
Meldepliktige virksomheter etter § 12 skal samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner slik at det kan etableres et samarbeid med berørte lokale myndigheter.
Egnet slokke- og beredskapsutstyr skal være lett tilgjengelig på steder der farlig stoff håndteres.
Beredskapen skal øves regelmessig.
Virksomheten skal umiddelbart varsle Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om større ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg.
Virksomheten skal etablere et system for registrering av uhell, ulykker og tilløp til slike i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg.
Uhell og ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff skal snarest mulig rapporteres til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av hendelsen, analyse av årsaken til hendelsen og opplyse om hvilke tiltak virksomheten vil iverksette for å forhindre slike hendelser i fremtiden.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan i det enkelte tilfelle etter søknad dispensere fra bestemmelser i forskriften når særlige grunner foreligger, tilstrekkelig grad av sikkerhet kan opprettholdes og det vil være i tråd med forskriftens formål, jf. § 1.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og kommunen kan i det enkelte tilfelle fastsette nærmere begrensninger eller forbud mot håndtering av farlig stoff dersom det anses nødvendig for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff.
Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt.
I tillegg fører Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap alene eller i samarbeid med kommunen tilsyn med virksomheter som representerer en betydelig risiko eller der direktoratet anser det som nødvendig for å ha oversikt over risiko knyttet til håndtering av farlig stoff.
Ved utøvelsen av tilsynet gjelder lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver § 33 – § 36.
Ved overtredelsen av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsene i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver § 37 til § 40 og § 42 tilsvarende.
Vedtak truffet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan påklages til Justis- og politidepartementet.
Vedtak truffet av kommunestyret kan påklages til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. For øvrige vedtak fattet av kommunen gjelder forvaltningslovens § 28 annet ledd.
Forskriften trer i kraft 8. juni 2009.
Fra samme tid oppheves
| – | forskrift 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare, |
| – | forskrift 27. februar 2004 nr. 490 om brannfarlig eller trykksatt stoff, |
| – | forskrift 9. mai 2000 nr. 421 om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.), |
| – | forskrift 24. februar 2004 nr. 456 om transport av petroleum i rørledning over land. |
Ved ikrafttredelse faller alle gitte tillatelser for brannfarlige og trykksatte stoffer bort.
For reaksjonsfarlig stoff gjelder denne forskriften fra det tidspunkt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bestemmer.
Enhver som ved denne forskrifts ikrafttredelse oppbevarer eller transporterer farlig stoff i rørledning i mengde lik eller større enn mengdene nevnt i vedlegg 2, skal sende melding innen 31. desember 2009.
For virksomheter som omfattes av § 17 gis det midlertidig samtykke på de vilkår som ligger til grunn for tillatelsen som var gyldig ved ikrafttredelse av denne forskriften.
Tolv måneder etter denne forskrifts ikrafttredelse skal det kunne dokumenteres at krav etter denne forskrift utover det som fulgte av de etter § 26 annet ledd opphevede forskrifter er oppfylt.
Stoffgruppene angitt i nedenstående tabell er omfattet av definisjonene av farlig stoff i henhold til § 4.
Tabellen er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det Globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS) utgitt av De forente Nasjoner (FN). GHS henviser til FNs test manual (Recommendations on the Transport of Dangerous Goods, Manual of Tests and Criteria) for tester som gjelder fysisk-kjemiske egenskaper.
Kriteriene gjelder både stoffer og stoffblandinger selv om det visse steder i tabellen eksempelvis kun er brukt ordet «stoff».
Dersom det foreligger menneskelig erfaring og denne erfaring ikke samsvarer med testresultatene, med hensyn på å avgjøre om et stoff eller stoffblanding faller inn under definisjonen av farlige stoffer slik disse er definert i § 4, skal klassifisering basert på menneskelig erfaring benyttes.
I tillegg vil det kunne være stoffer som er omfattet av definisjonen i § 4 selv om de ikke faller inn under kriteriene i denne tabellen.
Alkoholholdig drikk etter lov 2. juni 1989 nr. 27 om alkoholholdig drikk som er emballert til forbruker er ikke omfattet av forskriften.
For å bestemme om et stoff eller en stoffblanding er en gass, væske eller et fast stoff legges følgende til grunn:
| – | En gass er et stoff som ved 50 °C har et damptrykk > 300 kPa, eller er i fullstendig gassfase ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa. Som gass under trykk regnes komprimerte gasser, gasser kondensert under trykk, oppløste gasser og nedkjølte flytende gasser. |
| – | En væske er et stoff som ved 50 °C har et damptrykk på høyst 300 kPa, eller ikke er i fullstendig gassfase ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa og som har et smeltepunkt eller begynnende smeltepunkt på 20 °C eller lavere ved standard trykk på 101,3 kPa. Viskøse stoffer skal vurderes i samsvar med standarden ASTM D 4359-90 eller penetrometertesten i regelverket for transport av farlig gods (ADR/RID) med hensyn på om stoffet skal regnes som fast eller flytende |
Mvh
Styret
03.07.2023
